Selv om det europeiske arbeidsmarkedet har blitt mer globalisert, og arbeidere fritt kan flytte på seg over landegrenser, er det fortsatt store forskjeller i hvor mange som går arbeidsledige i de forskjellige landene. Ikke uventet finner vi den største arbeidsledigheten i kriserammede Hellas, der over en fjerdedel (27,3%) ikke har noe daglig arbeide. På den andre siden av skalaen finner vi faktisk Norge, som med en arbeidsledighet på 3,5% har en av verdens høyeste sysselsettingsrater.
Andre land som sliter med stor arbeidsledighet er Spania (26,1%), Kroatia (17,2%) og Portugal (16,5%), mens vi i den andre enden av skalaen finner de rikere landene i Vest-Europa, som Østerrike (4,9%), Tyskland (5,3%) og Luxembourg (5,8%). Gjennomsnittet for de 28 landene i eurosonen ligger gjennomsnittlig på 12%, en trend som har steget nesten konstant de siste 10 årene.

At arbeidsledigheten i enkelte land er mye større enn andre, gjør at mange velger å flytte til land det er lettere å få seg jobb i. Selv om lønningene er vesentlig høyere i land som Sveits og Norge, er også levekostnadene vesentlig høyere, så for de fleste er det nok mer snakk om ha en inntekt enn å tjene seg rike på å flytte til et land med høy lønn.

Et stort problem i mange land i eurosonen er at arbeidsledigheten er mye høyere blant unge arbeidstakere. Dette fører på sikt til at de ikke kommer seg inn på boligmarkedet, og mange klarer ikke å sikre en stabil økonomi før de er godt på vei mot 40-åra. I land som Hellas (58,3%) og Spania (55,3%) er arbeidsledigheten blant ungdom så høy at det faktisk er vanligere å ikke ha jobb, enn å faktisk ha det. Når man ser på slik statistikk, er det lett å forstå at mange velger å flytte på seg og søke lykken andre steder.