academy

Når vi hører om arbeidsinnvandring, tenker vi ofte på håndverkere fra Polen og servitører fra Sverige, men en stor og viktig gruppe som vi ofte ikke tenker på, er akademikere som innvandrer for å jobbe både i industrien og på norske høyskoler og universiteter. Dette bidrar til at norske fagmiljøer får viktige impulser fra andre fagmiljøer i utlandet, og gjør at forskningen kan foregå som et internasjonalt samarbeid på tvers av fagmiljøer.

For næringslivet har det også vært viktig å få tak i nok høyt utdannede arbeidstakere, og teknologi- og oljesektoren importerte over 4200 ingeniører i perioden 2011-2012. Nå antar vi at det jobber over 20.000 utenlandske ingeniører i Norge, og mange mener at den norsk olje- og teknologisektoren for lengst hadde sakket akterut om det ikke hadde vært for den høye innvandringen av kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Norske ingeniører har klaget på at dette har hemmet lønnsveksten for ingeniører. Vi antar at de likevel klarer seg.

En som har satt fokus på akademisk innvandring til Norge, og hvordan Norge er annerledes som kunnskapsland, er franskmannen Julien S. Bourelle, som tok sin PhD ved NTNU i Trondheim.

Noe som gjør at vi i Norge må ty til å hente høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet, er at veldig mange som tar høyere utdanning i Norge ikke tar utdanning basert på arbeidsmarkedet. Dette gjør at vi sitter igjen med mange nordmenn med mastergrader de ikke får brukt, og norske bedrifter som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Økonomisk sett må vi helt klart se på disse innvandrerne som en gevinst, da vi får ferdig utdannede arbeidere som allerede har betalt for, eller fått sitt land til å betale for utdannelsen de kommer med.