craftsman

Siden Norge ble en Oljenasjon på 70-tallet, har vi i stadig økene grad hatt behov for arbeidsinnvandring for å dekke behovet i veldig mange sektorer, men historien om å importere arbeidskraft til vårt lille land går faktisk mye lengre tilbake.

Allerede på 1600-tallet fikk vi tyske fagfolk til å hjelpe oss med å drive gruvedrift på steder som Kongsberg og Røros, og store deler av den norske jernbanen ble sent på 1800-tallet bygd av arbeidere som i stor grad var svenske. Da Ålesund brant i 1904, ble den bygd opp igjen av hovedsakelig tyske ingeniører og bygningsarbeidere, noe som i stor grad bidro til at byen i dag ser ut som den gjør, bygd i Art Noveau-stil med bueganger, spir, søyler og figurer.

Særlig etter at Schengen-traktaten ble vedtatt, og EU ble utvidet østover, har antallet arbeidsinnvandrere økt. I dag tenker vi ofte først på polske bygningsarbeidere når vi hører ordet arbeidsinnvandring, og det er ikke helt feil. Den største gruppen innvandrere i Norge er arbeidsinnvandrere, og av ca. 23500 registrerte arbeidsinnvandrere i 2013, hadde ca. 7000 polsk bakgrunn. En annen stor gruppe, er litauere, hvor ca. 3900 dro til Norge for å finne arbeid i 2013. Den største gruppen arbeidsinnvandrere er fortsatt svenskene, men siden de ikke registreres på samme måten med det skandinaviske samarbeidet, er man ikke helt sikker på antall, men man antar at over 80.000 svensker til enhver tid jobber i Norge.

Video:

Mange drar frem at den norske staten påtar seg store fremtidige trygdeytelser til alle disse arbeidsinnvandrerne, men sannheten er nok at norsk næringsliv hadde vært milevis unna den suksessen vi nyter i dag uten håndverkere fra Øst-Europa og bartendere fra Sverige.